Et avisinnlegg...
Julen 2010-11 blusset igjen debatten om evangelienes historisitet opp etter en journalist-kronikk. Atter en gang spikket jeg på et innlegg som jeg dessverre ikke orket sende. Debattene i Fedrelandsvennen har ofte preg av å være minituøst heavy skyts som ikke treffer målet godt nok. Presten Wennersland og Gelius har i det siste hatt viktige innlegg, hver på sine felt. Omleggingen av statskirken har nok vært delaktig her...
Nedenfor følger mitt jule-innlegg. Tille fikk jeg aldri bestemt meg for.
Fjeld og Søvik mener Vegge ved UiA er en løpegutt for liberalteologien. De imøtegår aviskronikken ved å hevde at Lukas bedrev historisk dokumentasjon og at julefeiringen derfor kan bestå. Heldigvis tar ikke alle på redningsvest og hjelm når kronikkene om julen dukker opp. Vi kjøper gaver, peller rosiner, og koser oss med populærvitenskap, selv om teologene og misjonærene mener de vet best. Teologer skiller ikke alltid mellom vitenskap og tro, og dette benytter de gjerne for å overtale. Når troen ikke former vitenskapen, går en opp i forsvar. En historisk undersøkelse vil likevel verken anta eller angripe Guds eksistens, noe fundamentalistiske eller konservative kan finne støtende. Også barns tro på tannfeen krever respekt. Man vil belyse fenomener fra flere sider, ikke ut fra Normisjons vedtatte sannheter. Teologien og foreningene har store vansker med å skille mellom religiøse erfaringer/uttrykk og religiøse sannheter. De står alltid innenfor. Argumentet til Fjeld og Søvik er at Lukas er helt til å stole på fordi muntlig overføring gjerne er troverdig. For å bli interessant må slikt utdypes og settes i dialog med andre syn, ikke brukes til å hugge hodet av kjettere med. Forklaringen har dog den ulempe at den stort sett peker tilbake på en fundamentalistisk bibeloppfatning. Den er altså et trosutsagn. Den viser mer av teologenes standpunkt enn hva den tilfører av historisk kunnskap. Lar en den bli enerådende vil den avgrense vår forståelse. I dag tror vi at alt må kunne filmes for å være virkelig. Evangelistene framstilles som journalister. Fundamentalisme blir fort svak historie. Det er ikke opplagt at evangeliene bygger på muntlig tradisjon, slik vi tenker oss det med eventyr og sagn. De må også knyttes til gudstjenestelesningen i de tidlige menighetene. Det var stort behov for kristen tekstlesning gjennom hele det jødiske kalenderåret. Det en da bygget på var mosebøkene og enkelte av profetene. Forskjellene i evangeliene viser hvordan de er bygget ut over tid for å dekke stadig mer av gudstjenesteåret. Lukas må vi først og fremst betrakte som en funksjonell tekst innen en menighet, ikke som en journalist med fast stilling. Evangelier kan sies å oppfylle gamle spådommer, ikke nødvendigvis fordi at man så noe og skrev det ned, men fordi tekstlesningen og Bibelen var hellig i seg selv. Den var en kilde til stadig religiøs opplevelse og ny tekst med festkalenderen som lest. Det er sannsynlig at det har eksistert muntlige tradisjoner eller andre tradisjoner ved siden av. Lignelser, lokale fortellinger og visdoms-stoff er brikker som utvider landskapet ytterligere. Slikt beriker vår forståelse av tradisjonen, men utgjør en fare for Søvik og Fjeld sin teologi. Folk vil nok fremdeles feire jul og kose seg med kronikker, helt upåvirket av Fjeld og Søvik sine konservative varsellamper.
